KOLS, Astma, EILO og VCD

KOLS, kronisk obstruktiv lungesykdom er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som forårsaker en redusert luftstrøm gjennom luftveiene, blant annet emfysem og kronisk bronkitt. Personer med KOLS har en blanding av disse med en overvekt av den ene eller den andre. Kronisk bronkitt er en langvarig inflammasjon i bronkiene. (itt betyr inflammasjon). Flimmerhårene som normalt samler opp slim jobber ikke effektivt sammen. Dette gjør igjen at det dannes mer slim som kan gi betennelse i lungene. Ved å puste med nesa kan vi sørge for at færre forurensningspartikler fra lufta kommer ned i bronkier og lunger, og dermed skape mindre irritasjon og inflammasjon.

Mennesker med KOLS har ofte en overfladisk og hurtig pust hvor de ikke får den nødvendige bevegelsen i diafragma og lett utvikler muskulære spenninger i bryst, brystrygg og ribber. En person med KOLS vil oppleve at det er utpusten som er spesielt tung.

De fleste som får KOLS røyker eller har røkt, men sykdommen kan også skyldes arvelige faktorer eller eksponering for giftige gasser, tobakksrøyk, industrirøyk eller annen luftforurensning.

KOLS er den sykdommen som øker raskest i verden. Det anslås at ca 6% av den norske befolkning over 40 år har KOLS.
I følge WHO er KOLS i dag verdens 4. ledende dødsårsak, og det anslås at det vil være den 3. hyppigste i 2030.

Symptomene på KOLS er langvarig tung pust eller åndenød som gradvis blir verre samt hoste og økt slimproduksjon. Symptomene utvikler seg som regel sakte og over flere år. Etter hvert vil en gjerne kunne høre pipelyder og/eller surkling av slim i brystet, og lungekapasiteten vil bli nedsatt på grunn av økt obstruksjon i luftveiene. En vil i tillegg gjerne få stivere ribber og diafragma samt kunne oppleve smerter i brystet.

Det å leve med KOLS kan få store konsekvenser for hverdagen, og mange opplever også å utvikle muskelskjelettsykdommer, angst og/eller depresjon.

Ved KOLS blir restvolumet i lungene stadig mindre. Det vil si at en klarer å kvitte seg med mindre av lufta fra lungene, og at det blir liggende igjen mye luft som en aldri får byttet ut. I tillegg blir som sagt både lungene og diafragma stivere av å ikke bli brukt optimalt, noe som igjen vil gi en stivere ribbekasse. Ved å trene på pusteteknikker som forlenger utpusten og oppfordrer til en avslappet innpust vil bevegeligheten i diafragma og ribber øke. Det er i tillegg viktig med fysiske øvelser/bevegelser som øker fleksibiliteten i ribbene. En med KOLS vil forståelig nok føle på behovet for å puste inn mest mulig luft fordi de konstant, eller ofte, har en følelse av ikke å få nok luft. Dette fører gjerne til at de suger inn mengder med luft som fører til stor indre uro og aktivering av «fight or flight».

Når pustemønsteret er overfladisk, i bryst og krageben, betyr det at en kun får benyttet seg av en liten del av lufta lungen. Samtidig vil den nedre delen av lungene stivne mer og mer av ikke å være i bruk. Om en bruker inhalator vil heller ikke medisinen kunne gjøre tilstrekkelig nytte ettersom den ikke når ned i den nederste delen i lungene hvor vi har flest alveoler, eller lungeblærer. Ved å trene på dyp og diafragmatisk pust vil en altså samtidig få en langt bedre effekt av medisinen i tillegg til en større fleksibilitet i både diafragma, lunger og ribber.

Når vi trener pusteøvelser fokuserer vi på å slippe magen fri, da svært mange konstant strammer magemuskulaturen ved å holde magen inne. Ved å slippe magen vil vi både kunne få en dypere og langsommere innpust samt bruke denne muskulaturen effektivt ved utpusten for å øke eksiprasjonsvolumet. Et langsommere pustemønster vil samtidig gjøre kroppen mer basisk ved at det blir frigitt oksygen til muskler og hjerne, noe som igjen vil bidra til et lavere nivå av angst og depresjon.

Prøv i størst mulig grad å redusere pusting med munn, og gå over til ren nesepust. Når vi higer etter pusten og trekker inn store mengder luft med åpen munn, vil den indre uroen stige, og behov for luft føles større. Ved å holde munnen lukket kan du i større grad beholde roen, og redusere fysisk ubehag ved anstrengelse.

– Jeg har hatt KOLS-pasienter som ikke har våget å gå i en trapp på flere år på grunn av dårlig pust, som har gått opp trappa på kontoret tre ganger uten å åpne munnen.

Astma er en kronisk betennelsestilstand i luftveiene hvor luftveiene er irriterte over lang tid. Symptomene er hoste, tung pust og problemer med utpusten, hvesing eller surkling i brystet. Symptomene er gjerne verst på natta når en ligger nede eller på morgenen. Mellom «astma-anfall» kan pusten gjerne være tilnærmet normal.

Astma kan komme som en reaksjon på partikler i luften, som for eksempel støv, husstøvmidd, pollen og dyrehår. Andre årsaker som kan utløse astma er luftforurensning, kulde, tobakksrøyk, sterke lukter, parfyme, stress, enkelte medisiner, tåke, ulike gasser, virusinfeksjoner, forkjølelse og trening.
De fleste som har astma får det som barn, men enkelte kan også utvikle sykdommen senere i livet.

Det er tre ulike ting som skjer ved et astmaanfall:

1. Det blir en krampe i muskulaturen rundt luftveiene
2. Det oppstår en betennelse eller en irritasjon i slimhinnene i luftveiene. Denne irritasjonen gjør at slimhinnene hovner opp, luftpassasjen blir trangere og det blir vanskeligere og tyngre å puste.
3. Det hoper seg opp slim i luftveiene som en ikke får hostet opp.

Astma kan skyldes både arv og miljø. Ved arvelig astma har en gjerne i tillegg symptomer som allergi og eksem. Det er flere gutter enn jenter som får astma som barn og overvekt kan være en risikofaktor.

Miljøfaktorer som kan forårsake astma kan være forurensningspartikler i lufta, tobakksrøyk, ettervirkning etter sykdommer i luftveiene, kosthold eller ulike farlige substanser i arbeidsmiljøet. Mange barna med astma har samtidig allergi. Det er da viktig å unngå allergener som sigarettrøyk, dyr og muggsopp i familier med stor risiko for astma.

Det er en stadig økning i forekomsten av astma i industrialiserte land. England ligger på topp med over 24% hos barn i 13-14 års alderen. Hyppigheten øker ved økt levestandard og det er svært liten forekomst av både astma og allergi hos folkegrupper som lever mer primitivt. Livsstil og miljø spiller tydeligvis derfor en stor rolle.

Det er viktig å oppsøke lege ved mistanke om astma da det i mange tilfeller vil være helt nødvendig med ulike medisiner. Det å trene på pusten vil derimot kunne være til stor hjelp ved siden av medisinbruk for å trene bevegeligheten i diafragma, lunger og ribber, men også for å få fullt utbytte av inhalasjonsmedisin. Puster en overfladisk i brystet vil ikke medisinen få gjort nytte da den ikke kommer ned i lungenes nedre del hvor det er flest alveoler.

Det er viktig å ha riktig kroppsholdning for å kunne ha en mest mulig optimal pust. Mange krummer dessverre ryggen når de puster ut, også når de bruker PEP-fløyte eller andre pustetrenings-apparater. Dette gjør det mye vanskeligere, om ikke umulig, for diafragma å jobbe optimalt. Vi må stå, eller sitte, stødig med mest mulig rett rygg, et avslappet og åpent bryst, en lang hals og et rett hode. Med denne holdningen legger vi til rette for et optimalt pustemønster hvor bukmuskulatur, diafragma, ilioppsoas og bekkenbunn kan samarbeide på en glimrende måte. Krummer vi derimot ryggen under utpust gjør vi det helt motsatte. Vi lukker brystet og strammer bukmusklene slik at de ikke får mulighet til å bidra til et optimalt åndedrett

Opplever du å ikke få puste i det hele tatt midt i en treningsøkt? Da er det kanskje EILO og ikke astma du lider av.

Mange, spesielt unge som driver aktivt med idrett og sliter med pusten under trening, har dessverre blitt feildiagnostisert med anstrengelsesastma. Det de derimot gjerne har er EILO, anstrengelsesutløst tranghet i halsen eller VCD, stemmebåndsdysfunksjon.

EILO og VCD gjør at stemmebåndene blir stramme når en ikke bruker stemmen. Normalt spennes stemmebåndene når vi gir lyd/snakker, mens de slapper av når vi puster ut og inn. Pusten kan da passere fritt mellom stemmebåndene. Ved EILO og VCD derimot vil stemmebåndene kunne stramme seg så mye under innpust, og av og til utpust, at det blir vanskelig å puste. Det blir kun en trang passasje i luftrøret mellom stemmebåndene. En kan da få symptomer som en følelse av tetthet i halsen, kvelningsfornemmelse, lyse pipelyder fra strupen, hoste, endring i stemmen og pustevansker ved innpust.

Det er mange som blir feildiagnostisert med astma ettersom symptomene kan likne. Ved astma er det utpusten en sliter med, mens det ved EILO/VCD i hovedsak er innpusten som blir vanskelig. Dersom inhalatoren du får mot din astma ikke virker kan det hende at det er EILO eller VCD du lider av, og ikke astma. Cirka 10% av de som kommer til utredning for astma og som ikke har ønsket effekt av astmamedisin lider av EILO/VCD. De fleste som får diagnosen er i aldersgruppen 9 til 18 år, og det er et overtall av jenter som rammes. Tilstanden forekommer hyppigere hos de som driver med organisert idrett og har et høyt stressnivå. Enkelte sliter i tillegg med halsbrann. Det er ikke uvanlig å ha astma i tillegg til VCD eller EILO.

EILO og VCD blir ofte snakket om i samme åndedrag, men forskjellen er at EILO nesten alltid skjer under hard fysisk aktivitet, mens VCD også kan forekomme når en er i ro. Det som er viktig å vite er at dette ikke er farlig selv om det kan oppleves som svært ubehagelig. Så fort en slutter å trene vil nemlig pusten ved EILO igjen normalisere seg uten at en behøver medisinsk hjelp.

Jeg har opplevd at det å trene på pusteteknikker har hjulpet flere idrettsutøvere som har blitt diagnostisert med EILO eller VCD.

Det er etter min erfaring helt avgjørende å jobbe med diafragmentale pusteteknikker som hindrer et overfladisk pustemønster. Teknikkene vil bidra til at en ikke strammer muskulaturen i bryst, skuldre og hals, noe som igjen vil gjøre at stemmebåndene slapper best mulig av. Det er gode prognoser ved å jobbe med pust- og stemmeøvelser for å bedre tilstanden ved EILO og VCD. I enkelttilfeller kan kun det å få vite at det ikke er noe farlig være tilstrekkelig, men i de fleste tilfellene vil det være nyttig med avslapningsteknikker i form av beroligende pusteøvelser samt øvelser som får stemmebåndene til å slappe av. En vil da selv bli i stand til å ta kontroll over sin egen pust og tilstand. Samtidig kan en ha god nytte av å bruke «sleep-tape» både når en sover og under trening for å fremme nesepust fremfor munnpust.

Uansett hvilken av disse tilstandene en sliter med; KOLS, astma, EILO eller VCD så vil det å trene på pusteteknikker ha en positiv effekt. Selv om en ikke kan «puste seg frisk» fra verken KOLS eller astma så kan en benytte respirasjonsvolumet på en bedre måte. Dette vil gi en større indre ro, bedre søvn og et mer hensiktsmessig pustemønster. En vil da få et langt større utbytte av inhalasjons-medisinen fordi en får den ned i lungenes nedre del hvor det er flest alveoler. Ved EILO og VCD vil jeg gå så langt som å si at jeg er overbevist om at teknikkene vil kunne fjerne symptomene totalt.

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/30612266/ (Viser at sang kan ha positiv effekt på KOLS)

http://www.themusicalbreath.com/wp-content/uploads/2019/02/The-Musical-Breath-Research-References_13Feb2019.pdf (En liste over forskning gjort på sang- og pustetrening mot ulike lungesykdommer)

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29050661/ (Forskning på pustetrening mot EILO hos idrettsutøvere)

https://www.sciencedaily.com/releases/2017/10/171016081956.htm (2/3 av deltagerne sier pusteøvelsene hjalp mot EILO)

https://www.uptodate.com/contents/exercise-induced-laryngeal-obstruction (Forskning på stemmetrening mot EILO)

https://www.healthline.com/health-news/exercises-that-help-athletes-with-breathing-disorders (Artikkel om pusteøvelser mot EILO hos idrettsutøvere)

https://training-conditioning.com/article/breath-of-fresh-air/ (Artikkel som viser at 80% av idrettsutøverne som slet med EILO fikk hjelp av pusteøvelser)