Høyt blodtrykk og pust

Høyt blodtrykk er ikke en sykdom i seg selv, men det øker risikoen for å få andre sykdommer om du har høyt blodtrykk over tid. Det er også en klar sammenheng mellom måten vi puster på og vårt blodtrykk i svært mange tilfeller.

Høyt blodtrykk er når selve trykket inne i blodårene våre er for høyt, eller når blodet presser med et for hardt trykk mot åreveggene. Om vi tenker oss en hageslange som får jord eller sand sittende fast på midten, så er det ikke vanskelig å se for seg at vanntrykket øker akkurat der. Kanskje blir det til og med en utposning på slangen om denne «sandproppen» blir for stor, og vannstrålen som kommer gjennom blir tynn. I verste fall stopper den helt opp. På samme måte fungerer våre blodårer. Det kan dannes plakk inne i blodårene som gjør at passasjen inne i årene blir trangere og trykket øker.

Når vi måler blodtrykk, måler vi både overtrykk (det systoliske trykket) og undertrykk (det diastoliske trykket). Overtrykket er trykket inne i blodårene i det hjertet slår, mens undertrykket er trykket i blodårene mellom hjerteslagene.

Det er helt normalt å få høyt blodtrykk i enkelte situasjoner som blant annet når vi stresser mye, er nervøse, drikker store mengder koffein eller røyker. Det hender derfor ofte at blodtrykket øker når vi er hos legen, noe som også er grunnen til at det bør måles flere ganger, og gjerne etter noen rolige åndedrag.
Blodtrykket er altså ikke konstant, noe som er grunnen til at det kan være viktig å måle blodtrykket over tid for å kunne stille en diagnose. Det er kun når gjennomsnittstrykket er høyt at diagnosen hypertensjon stilles. Dette gjøres noen ganger ved at en får med seg et blodtrykksapparat hjem fra legen som en har på seg i 24 timer for å kunne måle gjennomsnitts-trykket.

Det er trykket i blodårene som fører blodet rundt i kroppen. Dersom dette trykket er forhøyet over tid kan det skade blodårene og føre til sykdom. Hjerteinfarkt og slag er de to sykdommene som hyppigst forbindes med høyt blodtrykk i tillegg til nyreskade.

Selv om vi ikke kan forhindre plakk i å dannes i blodårene våre utelukkende ved å trene på pusten, så er det en klar sammenheng mellom et høyt blodtrykk og måten vi puster på.

Når vi puster fort, mye og overfladisk oppfatter nervesystemet vårt at det er en fare til stede. Vi går i «fight or flight»-modus som gjør at blodårene trekker seg sammen. Det gjør de for å sørge for tilstrekkelig blodtilførsel til ekstremiteter (armer og ben) for å gjøre oss klare for å angripe, eller løpe vekk fra en potensiell fare. Samtidig avtar blodtilførselen til de indre organene og tarmene. Problemet er at det ikke alltid er en reell fare tilstede. Forskning har vist at kun det å tenke på en krangel med sin kjære har ført til at blodårene trekker seg sammen og blodtrykket øker. Det er derfor en klar sammenheng mellom stress og et forhøyet blodtrykk. I dagens samfunn hvor det er mye tidspress og jag er det derfor viktig å finne strategier vi kan bruke for å stresse ned i hverdagen. Det å fokusere på lange utpust har en svært beroligende effekt på det autonome nervesystemet, får blodårene til å utvide seg og dermed blodtrykket til å gå ned.

«Jeg har hatt klienter som kom rett fra legen med sykmelding på grunn av høyt blodtrykk som har fått ned trykket på kun 5 minutter med rolige pusteøvelser»

Når vi puster langsomt med fokus på en lengre utpust aktiveres parasympaticus, eller delen av nervesystemet som vi kaller for «rest and digest». Det som skjer når denne delen aktiveres og vi roer oss ned, er at blodårene utvider seg for å øke blodtilførselen til tarmene og de indre organene. Og når diameteren i blodårene øker så senkes trykket inne i årene.

Siden høyt blodtrykk ofte ikke kan merkes fysisk på kroppen kan det være lurt å sjekke blodtrykket ved jevne mellomrom. Dette er spesielt viktig om du:

• Er eldre
• Er arvelig disponert
• Er overvektig
• Er gravid
• Røyker
• Ikke trener
• Lever et stressende liv
• Drikker for mye alkhohol

Å trene på beroligende pusteøvelser vil være svært gunstig. Da vil blodårene utvide seg slik at blodet flyter lettere gjennom årene og blodtrykket går ned.

https://www.health.harvard.edu/staying-healthy/understanding-the-stress-response
Published March 2021. Om stressresponsen, adrenalin og kortisol, og om hvordan pusteøvelser hadde stor effekt på høyt blodtrykk. 50% av de som opplevde å få trykket ned kunne slutte med minst en blodtrykksmedisin.

Jacqueline Brenner, Suzanne LeBlang, Michelle Lizotte-Waniewski, Barbara Schmidt, Patricio S. Espinosa, David L. DeMets, Andrew Newberg, Charles H. Hennekens. Mindfulness with paced breathing reduces blood pressure. Medical Hypotheses, 2020; 142: 109780 DOI: 10.1016/j.mehy.2020.109780
(Studie fra 2020 som viser at mindfullness med regelmessig pust senker høyt blodtrykk)

https://www.sciencedaily.com/releases/2020/09/200909100214.htm ( artikkel om studien over)

https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16231755/
How does deep breathing affect office blood pressure and pulse rate?
Hisao Mori 1, Hareaki Yamamoto, Masaomi Kuwashima, Saburo Saito, Hiroshi Ukai, Kouichi Hirao, Mikio Yamauchi, Satoshi Umemura PMID: 16231755, DOI: 10.1291/hypres.28.499

https://www.health.harvard.edu/mind-and-mood/relaxation-techniques-breath-control-helps-quell-errant-stress-response
(Viser hvordan stressreduserende teknikker som dype åndedrag hjelper på å få ned stressresponsen.)

Slow Breathing Improves Arterial Baroreflex Sensitivity and Decreases Blood Pressure in Essential Hypertension (2005) – Nevner hvordan 6 pust i minuttet øker HRV og vagus nervens effekt på hjertet, og er den beste måten å puste på for å senke blodtrykk