Sliter du med diare, forstoppelse, IBS, Krohns sykdom, Ulcerøs kolikk eller andre mageproblemer? Da bør du lese videre.

Ordet «magefølelse» kjenner nok de aller fleste til. Kanskje har du kjent på sommerfugler i magen når du har vært forelsket, at det har knyttet seg i magen om du ikke har rukket en viktig tidsfrist, eller kanskje har du til og med opplevd å få diare før en viktig presentasjon eller tale?

Men hvorfor i all verden kan følelser kjennes i magen? Det har vært flere vitenskapelige fremskritt de siste årene som viser hvordan hjernen og tarmene våre er forbundet til hverandre, og hvordan vi kan forbedre vår tarmhelse med såkalt «mind-body» medisin.

Fordøyelses-systemet vårt har faktisk et eget nervesystem, nemlig det enteriske nervesystemet. Dette nervesystemet har også blitt kalt «vår andre hjerne», og det har 50 -100 millioner nerveceller! Dette nervesystemet , eller «tarm-hjernen» er forbundet med hjernen gjennom tykke nervefibre som sørger for at det er mulig å sende informasjon i begge retninger og gjennom kommunikasjonskanaler som benytter seg av blodomløpet.

Det enteriske nervesystemet kan på mange måter kontrollere fordøyelsen vår helt uten at vi er det bevisst. Tenk at hele 95% av serotoninen , et signalsubstans i nervesystemet som er veldig viktig for regulering av kroppstemperatur, humør, søvn, seksualitet og appetitt, er i tarmene! Dette er forøvrig også en viktig substans i antidepressiva.

Denne 2-veis kommunikasjonen kalles på engelsk «brain-gut axis» og involverer en konstant kommunikasjon mellom hjernen og tarmkanalen for å kontrollere fordøyelsen. Dette forklarer hvorfor magen din kan begynne å rumle bare ved synet av en saftig biff lenge før den har kommet ned i tarmene dine.

Som jeg sa tidligere så har du kanskje opplevd å få diare før en viktig presentasjon, opptreden eller idrettskonkurranse, eller sommerfugler i magen før en feriereise eller ved en forelskelse? Denne «magefølelsen» er et resultat av stress som blir kommunisert til tarmkanalen via nettopp disse nervebanene.

Det å ha en tarmsykdom som IBS ( Irritabel tarm syndrom ) kan være veldig stressende i seg selv. Bare tanken på å hele tiden måtte kunne finne et toalett raskt, eller å stadig være oppblåst og redd for å slippe ut gass, er tilstander som lett fører til mer stress, og kanskje til og med til angst. Dette stresset vil igjen kunne påvirke tarmene negativt slik at det fort blir en ond sirkel.

Når vi stresser blir pusten automatisk overfladisk og rask. I stedet for å puste «med magen» blir vi pustende kun i øvre del av bryst og krageben. Dette pustemønsteret medfører en svært liten bevegelse av mellomgulvs-muskelen vår, diafragma. Og når diafragma blir stående i ro, ja, så blir alle de indre organene, inkludert tarmene, stående i ro! Du kan sikkert selv tenke deg hva som skjer når tarmene blir stående i ro.

Fordøyelsen blir dårlig. Den kan enten stoppe helt opp eller den kan bli altfor løs. Derfor er det å trene på den viljestyrte pusten så utrolig viktig både for å kontrollere stressnivået i kroppen og for å bedre vår fordøyelse.

Flere mennesker med IBS eller Krohns sykdom kan være ekstra sensitive for stress. Dette er derimot svært komplekse tilstander, og medisinske eksperter tror ikke sykdommene er forårsaket av stress i utgangspunktet. Stress kan derimot forverre symptomene på grunn av denne forbindelsen mellom hjernen og tarmkanalen.

I en undersøkelse svarte 70% av pasientene med Krohn’s eller ulcerøs kolitt at tilfeller der sykdommen hadde blusset opp var forbundet med stressfulle hendelser. Og forskere kan bekrefte at det er en sammenheng mellom stress og tarmkanalen.

Forsøk på dyr har vist at stress kan igangsette inflammasjoner i tykktarmen eller reaktivere sykdommen om den har vært i en lite aktiv fase. Derfor kan stress spille en viktig rolle for utviklingen av sykdommer i tarmene selv om det ikke er årsaken til selve sykdommen i utgangspunktet.

Fordøyelsessystemet speiler og reagerer på hver eneste følelse som oppstår i hjernen, og det samme gjør pustemønsteret vårt. Når vi er sinte for eksempel sender hjernen ut signaler til fordøyelsessystemet som blant annet øker produksjonen av magesyre. Noe liknende skjer om vi er redde eller opprørte. Er vi lei oss eller nedtrykte, beveger tarmene seg nesten ikke i det hele tatt, hvilket de heller ikke gjør ved overfladisk og rask pust.

Det virker som om enkelte er ekstra sensitive for stress. Denne «tarm-sensitiviteten» synes å spille en stor rolle for pasienter med IBS. Nervene i tarmkanalen synes å være hyper-sensitive. Dette kan være grunnen til at enkelte opplever ekstreme smerter etter å ha spist et helt normalt måltid eller når normale mengder med gass passerer gjennom tarmene, mens andre friske mennesker knapt merker dette i det hele tatt.

Ved å trene på langsomme diafragmentale pust ( Pust der vi beveger mellomgulvet, og dermed mage og ribber ) vil vi kunne lære å regulere stressresponsen og dermed reprogrammere hjernen til å skru av uønskede smertesignaler fra tarmene.

Samtidig vil vi sørge for en optimal bevegelse av tarmene, noe som igjen vil bidra til en langt bedre fordøyelse.

Emeran Mayer, «The Mind-Gut Connection” Harper Wave, 2016

Sarah Konsington, phD, Gastroenterologist “ How Breathing Exercises Relieve Stress and Improve Digestive Health” Des 15, 2017

Forskning.no “Er «magefølelsen» tarmbakteriene dine som snakker til deg?» 3.jan.2019

Nina Hanssen og Anette Aarsland «PUSTEN – Hvordan puste deg trygg, sunn og avslappet» Cappelen Damm 2014